Språkvansker innebærer vansker med å forstå språk, snakke og/eller bli forstått. I likhet med andre typer vansker er språkvansker individuelt og uttrykkes forskjellig fra person til person. Det er vanlig å skille mellom ekspressive vansker (vansker med å uttrykke seg), impressive vansker (vansker med å forstå språk) og en kombinasjon av disse.

Det er vanlig å skille mellom artikulatoriske, fonologiske og motoriske talevansker. Artikulatoriske vansker kjennetegnes ved at personen har utfordringer med å uttale visse lyder, men at språklydsystemet ellers mestres. Fonologiske vansker innebærer at personen har utfordringer med å prosessere lyder og bruke språklydssystemet som en helhet. Motoriske talevansker innebærer at personen har anatomiske avvik som gjør det vanskelig å uttale språklyder.

En kan ha språk og talevansker grunnet utviklingsmessige språkvansker (DLD), utviklingsforstyrrelser som eksempelvis autismespekterforstyrrelse, sjeldne syndromer eller nevrodegenerative sykdommer som eksempelvis demens eller Huntingtons.